Rest in peace, kjære Audi..

I dag var dessverre dagen da endelig Audien skulle bli hentet for å vrakes. Litt trist vil jeg nå si, siden vi har så gode minner fra vår alles kjære skraphaug som visste hva den ville og kom "som regel" alltid frem der vi skulle. Alltid full av litt sånn "ny-bil-lukt" og wonderbaum og full av tomflasker. Setebeltene for løse, men likevel var det en grei bil. Må nesten nevne en gang jeg og Emilie (hun eide Audien, forresten!) skulle til Risøya for å bade ved den fine badeplassen. Med allerede litt brunfarge på kroppen og klissete av solkrem, stappfulle strandvesker og godt humør reiste vi til Risøya. Det som gjorde det minneverdig med selve bilturen var dørene. Vi måtte ha tau fra den ene siden til den andre ( fra førersetet-døra til passasjer-døra) hele turen, hvis ikke reiste dørene av! Haha. Noe risk må man jo ta. Ellers har Audien funket for pengene som ble gitt for den, og har kjørt mange flere mil enn det man skulle trodd en skraphaug kunne gjøre.

Litt trist at den nå er borte da.. Det eneste som er igjen er de pengene vi fikk for den. Jaja.

I all respekt til Emilies Audi: En vakker bil har forlatt verdenen til resikulering.

Ser du kanskje at dørene er litt ødelagte? Man må gå på andre siden for å komme inn!

So long.. <3