Du og du, hvor tiden flyr..
30.juni.1958 kom min kjære pappa til, og idag skulle han fylt 51 år med "blødekage" og masse god stemning og utallige store klemmer.. Men slik ble det da ikke. Det er faktisk helt utrolig at det har gått fem år siden han døde, for det føles ofte som om det skulle vært igår.. Han er jo tross alt med oss hele tiden..
Det er fremdeles vanskelig å se for seg fremtiden uten pappa ved min side, selv om han uansett er der i en eller annen slags form. Men det å ikke SE ham hver dag, svir litt. Men jeg vet jo at han alltid er der. Pappa var mitt store forbilde, og fremdeles er. En kjempekar med morsomme kommentarer som jeg ikke kommer til å glemme med det første.. Noe småtteri som han har sagt og er kjent for, er sin:
~FANTASTISKE gode norsk-engelsk~
*Ai em jøst joiking with ju, Mirek* (Mirek var den tsjekkiske utvekslingstudenten vi hadde i vårt hus)
- Ai love playing de fiddel! (Pappa spilte ofte fiolin)
Akkurat den kommentaren med fiolinen kan høres ut som noe fra fanthomas og Alexander Rybak! haha..!
Disse fem årene uten pappa i hus har gått utrolig fort, men minnes stadig.
Kjært er minnet..
Til slutt vil jeg bare gratulere min kjære far, som for tiden tilbringer tiden med engler, og ønske ham alt godt videre. Vi sees igjen!